Sesongen 2017

Det er vår og fotballsesongen er snart i gang. Sigurd og jeg står med sesongkortet og medlemskortet til 3050 i hånda. De to viktigste kortene etter bankkortet og førerkortet.

Årets første hjemmekamp. Mot nyopprykkede Arendal. Lett match! Neida. Knepen seier 2-1. Men, sesongen er i gang.

Sesongen skrider sakte avgårde, og som MIF supporter, så er vi vant med at det går opp og ned. Uavgjortkampene borte blir et varemerke. Sånn i ettertid. Tenk, en seier og en uavgjort, da hadde vi rykka direkte opp. Sånn går det ikke an å tenke i fotball. Joda, det går an å tenke men det hjelper så lite.

1. juni. Cupkamp mot Godset. Må sitte oppe i Numedal. Felles middag med norske, tsjekkiske og polske lærere. Mobilen er selvfølgelig godt synlig under bordet. (Noen triks har jeg lært av mine elever.) Vi vinner, jeg jubler. Ingen rundt bordet skjønner noe.

Sommeren og resultater blir en gedigen nedtur med unntak at vi "kødda" med Brann igjen. 

Men så, en relativt ukjent mann ved navn Endre Kupen torpederer MIF forsvaret og scorer 4 mål på 35 minutter. Totalt 6 mål på to kamper. Da er jeg langt nede. Tenker. Hvem fanken er Endre Kupen??

Høsten 2017 begynner det å skje ting. For oss som er vokst opp i Mjøndalen, så er det noe med høsten. Alltid i form. Vinner 7 kamper på rad, og til og med borte. En liten (??) nedtur på Kongsvinger. Så vinner vi de to siste. Vi klarer 3. plassen. Enkleste motstands vei til Eliten. Det går bra en gang mot Kisa. Så smeller det. Brutalt og nådeløst. Vi ryker for Ranheim. Ranheim faktisk!

Sigurd og jeg sitter i bilen oppover dalen. Får tenkt litt. Jaja. Kvartfinale og 3. plass i OBOS. Ikke dårlig det? Vi nærmer oss Rødberg. Det er slutt for i år. 425 kjørte mil for å se Mjøndalen. Var det verdt det? Svaret er enkelt. JA.

Til slutt. En stor takk til alle spillerne som har gitt oss mange gleder. Og ikke minst til Hermann, gutta hans og gjengen på 3050 som bare er fantastiske. :)

Takk for i år

Hilsen Svein Knudsen

 

primi sui motori con e-max