Hilsen fra Sondre

Jeg fikk beskjed om at jeg ikke skulle spille første seriekamp 2017, da jeg var helt ny og ikke kjente hverken spillere eller spillestil. Jeg satt på benken og fikk kjenne på livet og trøkket fra 3050. Det varte kampen ut. Jeg ble helt paff. Det var rått.

Den støtten og det trøkket som jeg kjente på i de 90 minuttene, var der hele sesongen. Og vi spillere er evig takknemlige for det.

Jeg blir kontaktet på sosiale medier av supportere før og etter kamper. Utelukkende positivt. Det spiller ingen rolle om jeg spiller min beste kamp for sesongen mot Godset, da vi slo de ut av cupen, eller regelrett sklir oss ut av kampen og inn i ydmykelsen borte mot Florø. Supporterne i Mjøndalen er helt rå. Det står og klapper og sender oppmuntrende meldinger framfor å grave oss ned. Det er en herlig følelse når man har en hel bygd i ryggen hver gang man skal ut i trening og kamp.

I år har vi en helt annen type tropp enn vi hadde i fjor. I år er det et helt annet driv i gjengen. Vi virker rett og slett enda mer sultne. Vi er yngre og skarpere, og har en enda tydeligere plan på hva vi ønsker å gjøre offensivt og defensivt. Jeg har rett og slett klokketro på at den gjengen som er utpå matten sammen hver dag kommer til å rykke opp. Forventninger for sesongen for min egen del er å spille fast i år. Jeg ønsker å bidra til at vi tetter igjen bak i større grad enn vi gjorde på våren i fjor.

Som man skjønner, så har jeg høye forventninger til meg selv og laget. For at vi skal innfri de høy forventningene vi alle har, så må vi fortsette å jobbe sammen. Vi har Norges beste supportere. Der har vi en enorm fordel som må brukes for alt den er verdt. Og for at vi skal gjøre vårt aller beste, må dere også fortsette å gjøre deres aller beste. DET ER SÅ VIKTIG.

I år er vi bedre enn noen gang. I år skal dere være bedre enn noen gang (om mulig). Da blir det faen meg dynamitt!
Sondre

 

primi sui motori con e-max