Takk Mads Hansen

madsKjære, kjære Mads:

Du kom til Mjøndalen som unggutt med stritt, sveisløst hår og raske føtter. Siden er vi mange som har fulgt deg og Mjøndalens A-lag tett. Dag ut, dag inn, i sol og drittvær. År etter år, borte og hjemme.

 

Først mot lag med navn uten klang og på baner uten navn i det hele tatt. Så, høsten 2006, slo du, med nr. 22 på ryggen, innlegget som Henrik Hontvedt stanga inn til ledelse i kvaliken borte mot Elverum. Bananas på Braskereidfoss. Der og da tok Mjøndalen for alvor fatt på veien tilbake til toppen. Tre år seinere seinere, en våt høstdag hjemme på gamle, slitte Nedre Eiker: Vi kjempa for å unngå nedrykk mot et Hønefoss på vei mot eliten: «Mjøndalens Maradona». Riktignok var den bortimot ferdig scora da Anders kasta ballen til deg, men det var bra gjort av deg, likevel. Siden har både tribunene og navna på motstanderlaga blitt store. Alltid har du vært der, løpende langs sida, men likevel sentral. Som back, indreløper eller ving. Opp og ned, med et herlig driv med ballen i beina. Du kan bli holdt igjen og avkledd (som hjemme mot Bryne i 2010), likevel fortsetter du å løpe. Sjelden skada. Aldri en dårlig kamp. Alltid solid og pålitelig. Aldri forståelse for dommerens avgjørelser. Alltid et håpløst teatralsk fall. Alltid krefter til enda et langt, sugende løp.

Et Mjøndalen-lag uten Mads Hansen har vært nesten utenkelig, men det måtte jo komme. I dag er siste gangen bruset fra tribunen skal øke i intensitet når du fosser opp langs sida parallelt med hovedtribunen, mens vi spiller «hjemover» mot Åsen i andreomgang. Det er veldig trist, men samtidig forståelig.

Så mange år, så mange øyeblikk, så mange minner… Det er en umulig oppgave å vurdere langtidseffekten og verdien av for eksempel innlegget ditt på Braskereidfoss i 2006, av scoringa di som starta opphentinga hjemme mot Rosenborg i 2015, av perla av ei scoring på drømmekontringa borte mot Strømmen i fjor – for laget, for oss fanatiske på tribunene, for hele klubben, for hele bygda Mjøndalen. Verdien av deg, Mads Hansen, som klubbspiller og personlighet? Uvurderlig. Og helt legendarisk. Du er Mjøndalen.

For ei reise vi har hatt sammen! Tusen takk for turen, Mads.

Takknemlig hilsen fra Gaute Reitan, på vegne av alle i 3050 og Ultras Dala.

primi sui motori con e-max