Kjære 3050

gauseth

Håper sommeren har vært fin og at dere er klar for høsten. Vi trenger dere.  

Etter et år i rampelyset i Tippeligaen og påfølgende oppmerksomhet gjennom "Alle Gutta"-serien har det nok vært stas å være Mjøndalen-supporter. Positiv feedback fra venner og familie. Vi solte oss i glansen. Nøt det.

Så kom hverdagen. Tap i Sandnes. Tap mot Bryne. Avkledd på Jessheim. Da hadde det vært lett å gjemme seg bort og leve på gamle minner. Det har dere ikke gjort. Dere var der også når det buttet imot. Det er vi spillere takknemlige for. Det tas ikke som en selvfølge. Jeg tror den støtten er noe av grunnen til at vi har hatt en god periode siden det traumatiske som skjedde 16.mai.

Høsten står for døren. Bladene på trærne skifter farge. Alle vet høsten er brun. Det har den vært i mange år. Vi skal fighte for at den blir det også i år. Klarer vi det kan det bli nye uforglemmelige øyeblikk. Som høsten 2014, som endte med et folkehav på torget av allsang, glede, heiarop, taler og edle dråper. Jeg tror ingen som var på stadion eller på torget glemmer den kvelden. Og det er slike øyeblikk alle sammen ønsker å oppleve igjen. Det er slike opplevelser vi jobber hver dag på og av feltet for. Vi jager den følelsen, den euforien, de øyeblikkene. Vi lengter etter den som ørkenen lengter etter regn. Som en tenåringsgutt lengter etter, eh... Ja.

Ikke undervurder din egen rolle og bidrag. Fotball er en margin-idrett. En situasjon, en positiv påvirkning, ett siste løp: Kamper blir avgjort på slike ting. Supportere spiller en stor rolle, og kan være avgjørende. Vi har gjort det sammen før. La oss stå sammen igjen. Kvalik er igjen målet. Kommer vi dit starter sirkuset

Glem det som har vært. Det er nå det begynner. Høsten er vår.

Beste hilsener
Christian Gauseth

 

primi sui motori con e-max