En halvveis prognose

Så er alt halvveis. Like mange mange kamper igjen. Da er spørsmålet for enhver med sans for folkelig filosofi - er glasset halvfullt eller halvtomt? Er poengkontoen halvfull eller halvtom? Var dette sesongens beholdning for Mjøndalen, eller finner vi formen denne høsten også?

Folk som forstår seg på fotball, forstår seg ikke dermed noe større på tipping. Og langt mindre på spådomskunst. Fotballens magi er at den alltid byr på overraskelser. Undertegnede tippa opprykk halvveis i fjor, men hadde aldri i verden kunnet forestille seg måten det skjedde på. Jeg prøver meg på en prognose i år likevel.

Jeg har brukt en kveld av mitt liv på å regne ut resultatsnitt for Mjøndalen, fra og med første sesong i 1. divisjon, i 2009. Jeg har forsøkt å dele opp sesongen i vår, sommer og høst, der april-mai er vår, juni og juli er sommer, og august-november er høst. Konklusjonene er interessante, særlig hvis vi tror at statistikken kan fortelle noe om når Mjøndalen er i form.

Vår/sommer: Mjøndalen hadde en del sesonger litt vanskelig for å komme skikkelig igang på våren. Det var ofte store utskiftninger i lagoppstillingen fra sesong til sesong. Det varierer fra år til år hvor gode Mjøndalen har vært på sommeren, men i fjor var vi klart dårligere i juni/juli enn i resten av sesongen. Det samme i 2011. Årets sesong ser så langt ut til å være litt sånn. De gode sesongene ser ut til å møte en liten motbakke på sommeren.

Høst: Empirien bekrefter et ordtak vi har i Mjøndalen. Høsten er helt klart den mest poenggivende årstiden for Mjøndalen, alle åra sett under ett. I 2012 fikk vi f.eks. 2,5 poeng i snitt på høsten, mot 1,5 poeng første halvdel. Ett unntak bekrefter regelen - i fjor var våren den mest innbringende årstiden (også om jeg tar kvalikkampen med i beregningen), med 2 poeng i snitt per kamp. Fjoråret var da også unntaksmessig på alle måter. Men tallene bekrefter altså ordtaket - høsten er brun. 

Hvis jeg overfører denne statistikken til årets realiteter, gir det definitivt håp. Etter halvgodt løp har vi 15 poeng på 15 kamper, som for øyeblikket gir en plass over både nedrykk og kvalik. Dersom trenden med økende poengsnitt på høsten slår til i år også. Dersom trenden med en liten dupp på sommeren for et sterkt mannskap vedvarer. Da ser jeg lyst på høsten.Trenden de siste to åra har forøvrig vært formtopp i november. Alle med fotballhode veit hva som skjer i Norge i november. Cupfinale. Kvalifiseringskamper. Da kan det være greit å være i form.
Mot Sandefjord gjorde vi det igjen. Mot Ålesund fikk vi smake egen pisk så det holdt. Kampene viser likevel det vi har sett hele sesongen så langt - at Mjøndalen hevder seg godt mot alle motstandere. Det er et spørsmål om å holde konsentrasjonen på topp i hver kamp. Unngå for mange skader. Putte ballen i mål. Alt dette veit Vegard bedre enn noen. Mot Bodø/Glimt kommer en ny sjanse, en ny kamp, nye poeng å spille om. Og nå er det på tide å befeste hjemmebanen. Det er på tide å gjøre Isachsen stadion til det fortet vi trenger i høst. Mjøndalen trenger en hjemmebane der gutta spiller med sjøltillit og guts, der bortelaga gruer seg til å spille. Vis oss nå Mjøndalen - så skal 3050 gjøre sitt.

Eigil Nicolaisen

primi sui motori con e-max