Sånn ja!

tifo

«Sånn, jaaaah!», brøler Alex Møklebust fra scenen med raspende rockestemme. Det er avslutningen på sangen «Döderlein» på Tønsberg-bandet Seigmen sin konsert på Rockefeller i 2006 jeg sikter til. Vokalist Møklebust var strålende fornøyd med publikums unisone deltakelse på refrenget. Og publikum var brølende og hoppende tilfreds med bandets framførelse av sangen. Dessverre var jeg ikke tilstede, men live-plata har jeg hørt mye på. Gåsehud!

Mai måned blei innleda med oppløftende spill mot Levanger, særlig i andreomgang. Fart, trøkk og to fantastisk flotte mål. Takket være fløytenissens iver etter å legge til tid, at Pelle lagde et unødvendig frispark på midten og Ørjan Hopens venstreslegge, tapte vi to poeng på overtid. Kjipt, men gutta viste bra takter. Nettopp derfor fylte seiershungrige mjøndølinger opp bortefeltet på ellers glisne Komplett.dust.no Arena i Sandefjord på en mandag kveld. Synd gutta på banen ikke klarte å stille fansens hunger, men igjen var det positive takter, tross alt. Med et veldig ungt MIF-lag på banen.

Så kom ærverdige Fredrikstad på besøk. Akkurat som med MIF så langt i år; det hjelper ikke om klubben var en storhet i mellomkrigstida hvis ikke spill, innsats og samhandling funker nå. De brune valsa over Fredrikstad. «Nå», tenkte jeg, «nå er gutta virkelig på vinnersporet igjen. Deilig!» 3050 og Dala var i storslag, naturlig nok. Det var et herlig samspill mellom syngende og hoppende hjemmefans og gutta på banen! Akkurat som vi liker det. Hele Isachsen stadion oste igjen av vinnerglede – bortsett fra et lite knippe flaggviftende og fulle fyrstikker i rødt/hvitt på bortetribunen.

Borte mot Ull/Kisa var igjen de med brun-hvite skjerf totalt dominerende i lydbildet. Kampbildet var helt motsatt. Fredrikstad var kanskje fantastisk dårlige. Igjen blei det tap på Jessheim. Igjen stort og pinlig. Vinnersporet? Det var like bortsprengt som skinnene under tyskertoget på Ryghkollen i ’43.

I mellomtida har kaptein Jokke skrevet et takkebrev til oss MIF-supportere generelt og 3050-feltet spesielt: «Dere gir et adrenalin uten like, og gåsehud fra tærne og opp. […] 3050 skal ha en stor del av æren for at vi som fotballag har kommet dit vi er i dag. […] Vi er sultne på flere magiske øyeblikk med dere. Kom igjen folkens, still opp på hjemme- og bortekamper, trøkk til og dytt oss videre.»

Et inspirerende stykke tekst for en som liker å trøkke til fra tribunen på kamp. Som har lett halsbetennelse i tre-fire dager etter hver kamp. Fem når vi vinner. Takk sjøl. Vi på tribunen gir ikke opp, Jokke. Vær trygg.

Mandag kl. 19:00 venter Raufoss hjemme. De har Rocky Lekaj på topp. Stilig navn. Mjøndalen ville gjerne ha ham hit. Fire mål hittil forklarer hvorfor. Gi ham 90 minutter til å tenke seg om en gang til. La ham ønske han heller spilte i brunt. La ham ønske at 3050 sang sanger til ham. La ham ønske han kunne danse på banen og synge «Branna slå» sammen med publikum etter brun seier.

Sammen skal vi løfte MIF-toget opp på sporet igjen. Kom an nå, guttær. Vi fyrer opp dere på banen, og dere fyrer opp oss på tribunen. La oss gjøre hverandre gode. Vinn-vinn-situasjon. Akkurat som Seigmen og Rockefeller. Gi oss 2 x 45 minutter med dundrende «Döderlein». Jeg vil ha gåsehud. Nå.

Brun seier! 

primi sui motori con e-max