The only way is up (baby)

Lørdag var jeg med en kompis på Kontraskjæret i Oslo og så Sveits-Polen i EM. Det var varmt vær og kaldt øl. Polen vant etter straffekonk. I motsetning til de mange polakkene rundt oss på Kontraskjæret, greide jeg ikke engasjere meg i fotballen. Selv ikke sluttspillkamper i mesterskap får meg engasjert, altså. Sånn er det med annen internasjonal fotball også. Jeg har aldri funnet meg et lag å holde med i England. Bryr meg ikke egentlig så mye om å se Champions League på TV. Jeg har bare ett favorittlag her i verden. Min fotballinteresse begrenser seg til Mjøndalen IF. Punktum.

Dette skrives seint søndag kveld. Jeg burde lagt meg, men det trengs ikke. Strengt tatt er det ingenting som «trengs» en sånn kveld. Tidligere i kveld var jeg på stadion og så Mjøndalen vinne 2-1 hjemme mot Kongsvinger. Derfor, nemlig. Jubel. Klapping. Allsang. God stemning og hjemmeseier til slutt. Sånn det skal være. Sånn vi vil at det alltid skal være på MIF-kamp. Det meste blir et par hakk greiere når guttane har vunnet. Litt mer bekymringsløst. De kommende dagene kommer jeg til å kunne ta alle mulige strabaser på hælen, kjennes det som.

Det er rart hvordan visse sinnsstemninger får meg til å nynne på strofer fra diverse sanger. Så nå sitter jeg med et tilfreds smil og nynner på «The only way is up» - av alle sanger i hele verden. Ikke fordi Yazz sin hit fra 1988 er noen favorittlåt. Langt derifra, det har den aldri vært. Likevel sneik den seg inn i huet mitt. Noen sanger setter seg fast i løpet av barne- og ungdomsåra, enten man vil eller ei. Refrengteksten passer bra på en kveld som denne, tross alt.

For Mjøndalen er på vei oppover. Etter Kongsvinger-kampen har vi tre seiere på rad nå, og seks på rad uten tap. Med det er vi bare målforskjellen unna kvalikplass i øyeblikket. Det passa perfekt at banens minstemann, Mathias Fredriksen, skulle demonstrere sin spenst og vinne den hodeduellen nesten på KIL-streken og stange inn 2-0-målet. Da får det være at det var mye rusk, særlig i andreomgang. Tre poeng er tre poeng.

Tett på kvalikplass, javel, men fortsatt kun midt på tabellen. Tidligere i år har Mjøndalen vært veldig gavmilde i enkelte kamper. Deriblant i tre kamper mot det som nå er bunnlag i Obos. Det irriterer meg. Et fjerde bunnlag kommer på besøk allerede på torsdag: Hødd. De har nettopp sparka treneren sin, og fikk en knallstart med ny trener ved roret i helga. Lag som nettopp har fått ny trener, er skumle. Hødd er tøffe på dødball. Men vi skal være tøffere og enda bedre. La oss få se to hele omganger med tæl, innsats og real fotball. Og ingen gavmildhet nå. 

Jeg kan lett leve med Yazz sin eneste hit på hjernen en gang til denne uka. Så kom an, boys. Vi er ikke ferdige med å klatre på tabellen. Vi har knapt begynt.

Brun seier!

Gaute Reitan

primi sui motori con e-max