- Tolpis før Runde 2. Hønefoss-MIF

Hei igjen godtfolk.

Nå venter ny kamp. Årets første bortekamp. Nostalgisk som jeg er, vil Buskerud Storsenter alltid vil hete Spare Land for meg. På lik linje som de grønne og hvite fra Ringerike alltid vil være Liv/Fossekallen. Søndag skal vi møte nettopp de, eller Hønefoss, for å være pinlig nøyaktig. Det pleier å bli et spenstig oppgjør. Vi moste de seinest i generalprøva i år og det krysses fingrer på at det skal gjenta seg.

 

Vegard, Kenneth, Mjøndalen fotball og alle med brunt hjerte, gratulerer med tre særdeles deilige poeng i serieåpningen. Og for en kamp vi fikk. For et spill. Dette bekreftet i stor grad hvorfor journalister, fotballeksperter og selvutnevnte fotballeksperter har tippet Mjøndalen helt der oppe i år. Den kampen så jeg i lag med en kompis som var på besøk. Skal ikke nevne navn, men la oss kalle han Super'n. Vi blei enige om å se en omgang hver, dele csports'en broderlig, slik kompiser gjør. Jeg skulle få se mitt kjære Mjøndalen i første omgang, han skulle se et eller annet Oslolag i andre omgang. Hjemfølelsen våknet i han trur jeg, for når andre omgang ble sparket igang, satt vi og så på femogførr nye nydelige, brune minutter. 3-1. Game. Set. Match. Kjempemessig!

 

Nå venter ny kamp. Årets første bortekamp. Nostalgisk som jeg er, vil Buskerud Storsenter alltid hete Spare Land for meg. På lik linje som de grønne og hvite fra Ringerike alltid vil være Liv/Fossekallen. Søndag skal vi møte nettopp de, eller Hønefoss, for å være pinlig nøyaktig. Det pleier å bli et spenstig oppgjør. Vi moste de seinest i generalprøva i år og det krysses fingrer på at det skal gjenta seg.

 

Jeg husker cupen i 2005, jeg satt barnevakt på Åkerbråtan og fulgte dramaet fra vinduet etter en noe tidlig leggetid for den stakkars guttungen jeg passet. Et knepent 1-2 tap, men breddefotballgutta i Mjøndalen kunne være stolte.

 

I 2009 var det nok to oppgjør som vil gå inn i hjertet mitt. Både rent personlig og sportslig. Etter et nervepirrende 0-0 oppgjør på AKA arena sto vi nærmest igjen som vinnere. 3050 hadde fyllt en buss, men vi holdt liv som om det var tusenvis av oss på en cupfinale. Dette var spesielt fordi i ettertid fikk jeg vite at spillerene hadde fått gåsehud på banen. Jeg tilbragte også noen ytterst få kvelder og netter på pøbben den samme høsten, og der fikk jeg til stadighet høre hvor magisk den maikvelden i Hønefoss var, tross et uavgjort resultat. Herremin så stolt jeg var. Det var fem år siden, tenk hva dere kan få til i år. Kjenn deres besøkelsestid (noe jeg strengt tatt bør holde godt kjeft om, men nevner det alikevel), 3050 setter opp buss og kun din egen begravelse bør være gyldig grunn til ikke å hive seg på.

 

Hjemmekampen 2009 derimot, var et lite eventyr i seg selv. Vår første sesong i Adeccoligaen, denne kampen var alt. Livet eller døden. Himmel eller helvete. Champagne eller gravøl. Adecco'n eller bitre 2. divisjon. Det sto 1-1. Oktobervinden, høstskumringen og fargerike bjørketrær over 3050-feltet gjorde stemningen elektrisk. Så skjedde det. Magien entrer Nedre Eiker i det 63. minutt. Det norske fotballjournalister så treffende kalte et Maradonaraid. Mads Hansen fikk ballen i eget forsvar, satte fart og mer er det ikke å si. Årets mål. To en seier og en orgasmisk feiring. Mjøndalen beholdt plassen og spillerne kom på pøbben. Lars Granås tok Brelettreklamen ved rånestripa på stasjonen og bussen til smurfeland seinere på kvelden var historisk. Med alt det måtte innebære.

 

Takk for minner, men det hjelper så lite. På søndag er det to ganger femogførr på nytt. Samme motstander, men der stopper det. Full fokus er det eneste som gjelder. Gjør meg stolt. Igjen. Bli med 3050 på bussen. Gjør kvelden magisk. Tro meg, det er verdt det. Brun seier!

 

Lykke til, Mjøndalen.

 

-Tolpis

primi sui motori con e-max