En av oss

Siden forrige hjemmekamp har vi fått beskjeden vi dessverre har venta litt på. Bjarne Kortgaard Ingebretsen må kaste inn håndkle og legge opp som fotballspiller. Skadene lot seg ikke lege, og fotball på toppnivå var ikke lenger forsvarlig for helsa. Det er på sin plass å hedre en hedersmann.
 
For en supporter er det ingen ting som slår de lokale heltene - de spillerne som er fra bygda, som har lært sin fotball i Mjøndalen fra knøttenivå og oppover. Dagens toppfotball er av en sånn kvalitet at alle lag er nødt til å hente spillere fra andre klubber, utover egne aldersbestemte lag. Tida da det hovedsakelig var mjøndølinger på A-laget til MIF er for lengst forbi.
Som spiller føyer Bjarne seg inn i en stolt rekke av lokale storheter. Einar Gubbe Andersen, Per Terje Markussen, Arnt Kortgaard, Steinar Aulie, osv. Bjarne fikk nok ikke samme mengde kamper og suksess i MIF som noen av de nevnte, men det skyldes jo først og fremst at Mjøndalen lenge var på vei nedover da Bjarne var på vei oppover som fotballspiller. Med Bjarnes talent var det sjølsagt helt riktig å gå til Lyn da Mjøndalen sleit i 3. divisjon.
 
Og som supporter er Bjarne i særklasse. For til tross for at Bjarne spilte på toppnivå sjøl, svikta han aldri Mjøndalen. Bjarne stilte opp i brunt supporterutstyr på hjemme- og bortekamper i 3. divisjon, og var en del av miljøet som etter hvert danna 3050. Noe mindre marinert i øl en visse andre, men full av engasjement og temperament på tribunen. I MIFs to første sesonger i 1. divisjon spilte Bjarne på Nybergsund/Trysil, og havna dermed i det sjeldne dilemmaet at han var medlem av supporterklubben for laget han spilte mot.
 
Bjarnes historie vitner om ukuelig patriotisme, og en imponerende ydmykhet som spiller. Og totalt fravær av stjernenykker og sjølgodhet. Så når vi synger «Bjarne er en av oss», er det med god grunn. Jeg går ut fra at Bjarne heretter blir en av oss på heltid.
 
Jeg tror alle fotballag trenger Bjarnes typer for å yte maksimalt. Noen lokale spillere som yter det lille ekstra for drakta, og som går foran og viser vei for resten av laget når det butter litt. Jeg håper MIF klarer å få fram nye typer som Bjarne, og at trenerstaben ikke undervurderer betydninga av å ha den typen stabilitet og engasjement på banen.
 
Hønefoss neste - det nærmeste vi denne sesongen kommer et lokaloppgjør på hjemmebane. Og når én brun helt forsvant ut, er det med spenning og glede vi ser fram til å se en annen gammel yndling med røtter i Mjøndalen tilbake. Vi ønsker Magnus Sylling Olsen hjertelig velkommen tilbake, og gleder oss som unger før julaften til å se hva han han urette for Mjøndalen denne gangen. 
 
Bjarne er en av oss, av oss!
primi sui motori con e-max