Innrømmelser

Denne sesongen har to tidsregninger; før og etter Tromsø. Eller er det ennå tid?

Jeg må rett og slett ty til en innrømmelse; mine siste supporterhjørner har vært i overkant hovmodige. Først undervurderte jeg Tromsdalen, deretter overvurderte jeg Mjøndalen. Hovmod står som kjent for fall, og lite er mer ynkelig enn kjepphøye fotballsupportere som må luske ut av stadion med halen mellom beina og knekt stolthet. 

 

Men som talerør for 3050 er jeg ikke det minste knekt. Det fine oppi all den sportslige skuffelsen de siste ukene er at supportergjengen vår viser pågangsmot og utholdenhet. På stillingen 3-0 til Stømmen var nok motivasjonen under asfaltnivå for de fleste, men 3050 fortsatte å synge. Sånne supportere vil vi ha. Og gjerne flere.

Sjølsagt er det tid igjen. Tid og kamper igjen - nærmere bestemt tre. Vegard Hansen har klart å snu motgang til medgang før. Høstinnspurten er alltid full av overraskelser og uforutsette kampresultater. 

November i fjor. Kvalikplassen hang i en tynn tråd, og Hødd kom til Mjøndalen stadion med hundrevis av opprykksklare sunnmøringer på slep. Etter 8 minutter scora Hødd 1-0, og til pause var Hødd klare for direkte opprykk. Så snudde alt - Vard knuste Bryne 5-3 og Mjøndalen våkna i andre omgang. Stabæk tok opprykksplassen, og har fulgt opp med en strålende sesong i Eliteserien.

Så til dette hjørnets andre innrømmelse. En dag seint på 90-tallet var jeg tilskuer på Marienlyst stadion. Det har seg sånn at jeg har bodd i fiendens leir stort sett hele livet, hvilket gir utmerka muligheter for å drive spionasje. En glassklar høstdag i 1999 måtte de blå ut i kvalik mot Start for å unngå nedrykk, og på tribunen satt det to brune som lukta sensasjon.

Laget fra Drammen ville klare seg med 0-0, og på hjemmebane skulle det være grei skuring mot et lag fra divisjonen under. De blå dominerte kampen, men i det 92. minutt dukka Terje Leonhardsen opp for Start. Drammensere flest var lamslått og nedbrutt, men vi som spionerte smilte lurt og lenge den vinteren.

I dagens toppfotball er avstanden mellom suksess og fiasko liten, og i sesongens siste kamper er det alltid noen oddsbomber. Jeg skal vokte meg vel for å love noe som helst annet enn at dette blir ulidelig spennende. Det er fortsatt tid til å snu det. Det er fortsatt lov å drømme. 

Er det da noe som taler for å bli sittende hjemme på søndag? Neppe.

primi sui motori con e-max