Gammel storhet

Det er en klassisk duell i Norsk fotball vi får se på stadion på søndag. Det lukter gamle historiebøker av kvalifiseringsoppgjøret mellom Mjøndalen og Fredrikstad, og da passer det fint med en liten historietime.

 

På 1930-tallet dominerte Mjøndalen og Fredrikstad norsk fotball. I samtlige åtte NM-finaler fra og med 1931 til og med 1938 var ett av de tolagene representert, og i to av finalene spilte de mot hverandre. Tre mesterskap gikk Mjøndalens vei, mens fire mesterskap blei henta hjem til plankebyen. Først i 1939 klarte Sarpsborg å sprenge toklubbs-hegemoniet, da de slo ut begge lag i cupen.

Seriesystemet var slett ikke utvikla sånn som vi kjenner det i dag, men oppdelt i små distriktsserier rundt om i landet. Både Mjøndalen og Fredrikstad toppa gjerne sine serieavdelinger i de harde 30-åra.

Mjøndalen opplever ny framgang denne sesongen, en opptur som starta med opprykket fra 3. divisjon i 2006, og som ikke har stoppa opp siden. Og hva er det som kan forklare at Mjøndalen har klart dette, og ikke lag som Åssiden, Birkebeineren og Vestfossen? I noen mørke år blei MIF herja med av lokale klubber som historisk sett ikke når oss til anklene, og da vi karra oss opp til 2. divisjon blei vi behandla som en irriterende liten lillebror av Åmot og Notodden. Hva skjedde egentlig?

Mitt beste forslag til forklaring handler om kultur. Historien som toppklubb sitter som latent kompetanse i veggene på MIF-huset, og venter bare på å bli utløst. Når Vegard Hansen og Kenneth Karlsen kom til Mjøndalen blei det de utløsende faktorene som fikk ut potensialet som klubben innehar. Når vi nå får spise miffler (eller kirsebær som det heter andre steder) med de store klubbene igjen, kommer prestasjonskulturen i Mjøndalen til sin rett.

I år er det tredje år på rad med kvalifiseringsspill for de brune. I 2012 ble vi slått ut i 1. runde. I 2013 ble vi slått ut i 2. runde. Ingenting er avgjort på forhånd, men vi har formkurven med oss. Pilene peker oppover, og nå begynner vi å kjenne disse kampene litt. Nå er det på tide med en kvalikseier på hjemmebane.

Jeg har den perfekte oppskrifta på en spektakulær kvalifiseringskamp. FFK putter første målet etter 4 minutter. Det vekker Mjøndalen, som raskt utlikner til 1-1. Rett før pause går MIF opp i ledelsen 2-1. Andre omgang preges av stillingskrig. FFK presser på, og i det 65. minutt utlikner de til 2-2. Det blir noen neglebitende minutter, litt Hawaii, og store sjanser til begge lag. I det 80. minutt bytter Vegard inn Mads Hansen, som fem minutter seinere svarer med å score et vakkert mål. Den gamle FFK-proffen senker sin gamle klubb en gang for alle, og stjeler alle overskrifter hele neste uke.

Men det er ikke jeg som har regien på søndag. Godt er kanskje det.

primi sui motori con e-max